fredag, oktober 10, 2008

Fredag igen.

Så är det några timmars baletträning och knipövningar nu på morgonen *ler*, efter den är klar ska jag försöka pula (nu skrattar alla normmän för pula betyder något annat än på svenska=städa, norska=älska)lite här hemma. Har en hel lista som jag skulle vilja bli klar med men tror kanske att jag orkar en femtedel, men vad gör väl det orkar lite i alla fall hoppas jag.
Idag är det grått och tråkigt så jag tror jag håller mig inne idag. Kanske går jag ut til täningsrummet och prövar min crosstrainer (är nog slut efter 1 min men det ska jag berätta sen *ler*).

Tänkte lite på mitt liv idag och som det har blivit. Visst har jag det bra just för tillfället men på längre sikt om man inte finner något hjärta kommer jag aldrig kunna leva på detta sätt. Jag är 43 år men känner att min kropp rör sig som en 90 åring, om jag var 90 år skulle jag tycka (tror jag) det vore skönt att ta det lite lugnt och vila flera gånger/dag men absolut inte som 43 år. Jag vill kunna leva till 100% och inte som nu från 15-30%, det är absolut INTE jag. Tror att jag kommer se ut som en duracell-kanin då mitt hjärta har kommit - då ska det levas och njutas till fult. I stället för att gå den promenaden som vi gick igår så ska den springas...

3 kommentarer:

Anonym sa...

God morgon!
Va lustigt, jag pratade med min syrra nu på morgonen och vi pratade just om det där med att leva till 100%... det gör man ju verkligen inte idag.Eller det gör man fast ens ork är inte 100%. Snarare som du säger 15-30%.

Man har svårt att tänka sig hur det blir sen.

"Pula" på du idag. Jag ska vila.
Kramar!

Rune Eide sa...

Tusen takk for hyggelig kommentar! Du har akkurat samme diagnose som jeg fikk stilt for åtte år siden omtrent på denne dagen. Jeg ble satt på ventelisten høsten 2003 og ble operert etter fire måneder. Min første tur til utlandet gikk syv måneder senere til Skottland.

Det hat gått bra med meg. Jeg har arbeidet i halv stilling frem til nå, men går når jeg over til full uføretrygd (forhåpentligvis) ikke så lenge etter nyttår. Man har ikke lenger den arbeidskapasiteten som kreves (jeg er på Universitetet) og så begynner jeg å bli en gammel mann på 58! Da får jeg heller nyte livet etter beste evne. Hvilket jeg prøber på.

Dersom det er noe som helst du lurer på så ikke vær redd for å spørre. Adressen er runexkrøllalfabroadparkdotno.

Stå på!

Åshild sa...

Hei!

Kom innom bloggen din og syns den var fin å lese. Selv er jeg i starten av den prosesen du har vært igjennom,men med en annen diagnose. Lykke til til deg og håper det nye hjertet kommer fort!